Dyr kommuniserer på mange måter, bla ved lukt, lyd, kroppsspråk og ved telepati.
Og det er på denne måten man kan lære seg å ta imot opplysninger og ha samtaler med et dyr.
Man bruker sin 6 sans, intuisjon, klarsyn, men det er likevel en bevisst kommunikasjon.
Å snakke med dyr handler mest om å stole på magefølelsen sin og tørre å stole på det som dukker opp.

Man kan kommunisere med både levende og døde dyr.
Avstanden har heller ikke noe å si, men personlig foretrekker jeg å møte dyret, det blir mer personlig da.
Men det fungerer like godt på avstand.

For meg betyr dyrekommunikasjonen å gi dyrene den stemmen de fortjener
og derfor er det også viktig at eier følger opp informasjonen som kommer frem ved evt smerter eller endringer dyret ønsker.

Min oppgave er derimot ikke å stille noen diagnose, det er en veterinærs jobb,
men det hender det dukker opp ting med helsen som bør sjekkes ut hos veterinær.
En osteopat eller kiropraktor kan også finne ting ved skjelett og muskler som en veterinær ikke vil se på et røntgenbilde.
Det viser seg at veldig mange dyr har låsninger i muskulaturen.

Dyr har også en fri vilje, ved adferdsproblemer kan man kanskje få de til å endre seg, men man kan ikke tvinge dem, men kanskje er opplysningene man får viktigere å ta til seg, adferdsproblemer har jo som regel en årsak, hos dyr som hos oss mennesker. Endring av treningsvaner, omgås dyr og mennesker på en annen måte eller andre ting dyret legger vekt på kan kanskje endre adferd.

Om man lytter til det dyrene har og si kan man bli både gledelig overrasket, sjokkert og forundret . Jeg har klart å overbevise en del mennesker med konkret informasjon og de mest skeptiske er kanskje de som har blitt mest overrasket.